Historien bak Vukudåggån

Vukudåggån, eller Vukudan som navnet var i starten, ble for første gang arrangert i slutten av august i 2008. Fra 2009 ble Vukudan arrangert i starten av juni.  I 2014 ble Vukudan utvidet til to dager og navnet ble forandret til Vukudåggån.

Ideen til en egen dag i Vuku ble unnfanget etter et møte i fotballgruppa før jul i 2007. Odd Helge Roksvåg og Håvard Auran som var med i fotballstyret, diskuterte en måte for å få inn penger til gruppa. I tillegg til å være en pengemaskin, ønsket disse to herrene at «dan» skulle bli noe som satte Vuku på kartet. Etter mange diskusjoner mellom disse to, gjerne etter at de andre hadde gått hjem fra møtet, eller etter nok en fotballkamp, ble innholdet for historiens første Vukudan følgende:

Vukudan skulle være fotballkamper for barn og en husflidsmartna. I tillegg til dette skulle A-laget i fotball ha en seriekamp under Vukudan. Så skulle en fest avslutte dan på kvelden.

Etter hvert har aktiviteter for barn blitt en viktig del av dåggån.

Første året ble martnan arrangert i et telt på parkeringsplassen foran klubbhuset. Da var det i underkant av 20 utstillere. I 2016 var dette økt til i underkant av 100 stk. En formidabel utvikling.

Teltene på parkeringsplassen ble både større og mer utsatt for regn etter hvert som årene gikk. Da martnan flyttet inn i den nybygde Vukuhallen i 2015, var dette et must for utviklingen av arrangementet. 

Et av de store høydepunktene i Vukudan sin historie var da A-laget til Vuku slo Verdal IL under Vukudan i 2010. Et annet høydepunkt var da Terje Tysland avsluttet dåggån i 2015 med den første konserten/fest som ble arrangert i Vukuhallen. Høydepunkt er det også for mange når ballslæppet går av stabelen. Ballene ble for første gang sluppet i 2015. På kort tid er dette blitt svært populært.

Når Vukudåggån i 2017 blir arrangert over tre dager begynner nok «dåggån» å ha funnet sin form. Fram mot 10 årsjubileet i 2018 må nye ideer, og nye og gamle medlemmer av arrangementskomiteen, se nye trender komme og gå i dette etter hvert så populære arrangementet.  Utvikling og forandring er viktig, men nerven i arrangementet må ikke ødelegges. At folk kan komme og gå uten at det skal koste en formue å besøke dåggån, er viktig.